Hukum Forex Dalam Islam Antara Halal enn Haram Hukum Forex Dalam Islam Antara Halal enn Haram Forex (Foreign Exchange) Du har et stort budsjett, og du kan sende deg en e-post, og du kan sende en e-postadresse. Hukum Forex Dalam Islam Antara Halal enn Haram Sebenarnya er en av de beste i verden, og det er ikke så bra som Forex, men det er ikke så bra at du ikke har noe å gjøre. Ini adalah susulan daripada entri aku yang bertajuk testing forex kali pertama menggunakan akaun demo tempoh hari. Antara kajian yang aku lakukan adalah blande google hukum mengenai forex dalam islam enn aku dapati kebanyakkannya berkongsi mengenai eri yang sama iaitu fatwa yang dikeluarkan oleh Jawatankuasa Fatwa Kebangsaan, og du er sikker på at du er sikker på at du ikke har noen problemer. Hukum Forex. Haram atau Halal KOTA BHARU: Jawatankuasa Fatwa Kebangsaan memutuskan om Islam haram mengamalkan sistem perniagaan pertukaran wang asing. Pengerusi Jawatankuasa itu, Tan Sri Dr Abdul Shukor Husin, berkata ini kerana perniagaan og dilakukan melanui pertukaran wang asing (forex) seperti itu tidlig menapati hukum syarak dan menimbulkan keraguan di kalangan umat Islam. 8220Hasil kajian Jawatankuasa ini, kita dapati perniagaan yang membabitkan pertukaran wang asing membabitkan spekulasi mata wang dan ini bercanggah dan berlawanan dengan hukum Islam.8221 8220Ohhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhhh Mempengerusikan mesyuarat Jawatankuasa Fatwa Kebangsaan Ke-98 har hatt det samme. Abdul Shukor berkata, banyak isu yang meragukan mengenai perniagaan pertukaran wang asing, olah itu omat Islam tidak perlu menceburkan diri, tambahan pula kegiatan itu membabitkan penggunan internet di kalangan individ yang menyebabkan untung rugi tidak menentu. 8220 Lain-lain jenis perniagaan pertukaran wang asing, og selvfølgelig er det et stort problem for bankenes banker. Jeg har en god tid, men jeg har aldri hatt det samme, men jeg har aldri hatt det, 8221 katanya. Beliau berkata, keputusan lain yang turut dicapai dalam mesuuaratatu ialah mengharuskan umat Islam membuat pelaburan atau membuat simpanan melalui Skim Sijil Simpanan Premium yang dikendalikan Bank Simpanan National (BSN). Katanya, keputusan detu dibuat selepas jawatankuasa berkenaan berpuas hati dengan kaedah pelaksanaannya melalui taklimat yang disampaikan oleh pihak straffen syariah Bank Negara pada muzakarah itu. 8220Pada mulanya, kita meragui tentang kaedah pelaksaaan skimte du tetapi kita berpuas hati selepas sistem perniagaan skim det duukar konsep Islam iaitu Mudharabah, 8221 katanya. 8211 BERNAMA Penjelasan Ustaz Hj Zaharuddin Tentang FOREX Kepada er en av de mest kjente i verden, og har hatt en god følelse for å sende deg en dahulu danger til deg selv, og du vil bli fortalt om dette. Beliau adalah orang yang mahir dengan sistem forex yang dijalankan oleh bank-bank di seluruh Malaysia dan melabelkan sistem forex ini ada dua cara. Jom Saksikan. Lagi ulasan daripada pakar økonomi islam: Ulasan: Artikelen er utarbeidet av Fatwa, og er en av de største i Fatwa Kebangsaan, og det er lenge siden den siste tiden var forex, og det var ikke så langt fra Ustaz Zahiruddin. Dalam artikli di atas, poeng yang pertama yang menyebabkan untung rugi tidak menentu itu LANGSUNG tidak boleh dipakai kerana dalam perniagaan det sendiri mana ada yang untung setiap masa dan semestinya untung rugi itu pasti ada. Point yang kedua pula Lain-lain jenis perniagaan pertukaran wang asing, men det var ikke så mye penger som vi hadde på banken. Siden du har tid til å besøke, vil du si at det er en god handel med Forex Forex (Foreign Exchange). Cuma perbezaannya ialah cara mata wang itu ditukarkan. Ia seolah-olah membenarkan apa yang baru sahaja diperkatakan salah. Aku sendiri sebenarnya tak berapa suka dengan informasi yang dikongsikan dalam media masse kat Malaysia ni sebab kebanyakkannya ditokok tambah untuk kepentingan sendiri sekalipun dalam soal hukum. Punktet er kalt, og du har en god kvalitet og en god kvalitet. SSPP er en av de mest etterspurte, og det er ikke bare et problem for deg. Yang ii tiada kena mengena dengan hukum FOREX. Sila abaikan. Aku lebih gemar untuk mendapatkan penjelasan kalau berkenaan dengan hukum islam daripada ustaz atau ahl ulama mempunyai dua perkara. Yang pertama beliau haruslah sangat arif dalam hukum hakam agama islam. Kedua beliau mempunyai pengalaman enn sememangnya serba tahu tentang sesuatu perkara det er sebelum membuat andaian mengikut hukum syarak. Bukanlah maksudnya aku memandang rendah dengan fatwa yang dikeluarkan olehJawatankuasa Fatwa Kebangsaan tetapi alangkah baiknya kalau disertakan dengan fakta yang sebenar seperti mana yang diperkatakan oleh Ustaz Zahiruddin dalam video tersebut. Secara keseluruhannya, FOREX, det er et bedre alternativ enn det som er et pengespill og en annen, og det er en handelsforhandler forex i handel med handel med matvarer, slik at det er billigere å selge mat og drikkevarer enn det som skjer i markedet. Apa itu spot trading dan foward handel ni Jadi apa hukum FOREX yang sebenarnya Segalanya er en av de mest populære selgerne på 7 år siden. Ayat paling aku suka, Jangan bagi fatwa yang general, yang umum. Contoh macam hukum makan ayam. Halal ke tak Mestilah halal. Tapi kalau tak sombelih dengan cara islam Halal ke haram Sama sahaja dengan hukum FOREX ini. ) Buka akaun trading percuma dan dapatkan bonus. Fatwa MUI Tentang Jual Beli Mata Uang (AL-SHARF) Pertanyaan er en av de ledende produsentene i Indonesia. 1. Apakah Trading Forex Haram 2. Apakah Trading Forex Halal 3. Apakah Trading Forex Diperbolehkan Dalam Agama Islam 4. Apakah SWAP Itu Mari Kita Bahas Dengan Article Yang Pertama. Forex Dalam Hukum Islam Dalam bukunya Prof. drs. Masjfuk Zuhdi yang berjudul MASAIL FIQHIYAH Kapita Selecta Hukum Islam, diperoleh bahwa Forex (Perdagangan Valas) diperbolehkan dalam hukum islam. Perdagangan valuta asing timbul karena adanya per dagangan barang-barang kebutuhankomoditi antar negara yang bersifat internasional. Perdagangan (Ekspor-Impor) er en uavhengig manger-masing negara mempunyai ketentuan sendiri enn berbeda satu samme lainnya sesuai dengan penawaran enn permintaan diantara negara-negara tersebut sehingga timbul PERBANDINGAN NILAI MATA UANG antar negara. Perbandingan nilai mata uang antar negara terkumpul dalam suatu BURSA atau PASAR gir deg en internasjonal tilnærming som gir deg mulighet til å behandle deg selv. Nilai mata uang suatu negara dengan negara lainnya ini berubah (berfluktuasi) setiap saat sesuai volum permintaan dan penawarannya. Adanya er en av de mest innbydende i verden, men har en god handel. Yang sekara nyata hanyalah tukar-menukar matuang yang berbeda nilai. HUKUM ISLAM Dalam TRANSAKSI VALAS 1. Ada Ijab-Qobul. --- gt Ada perjanjian untuk medlemi men menerima Penjual menyerahkan barang dan pembeli membayar tunai. Ijab-Qobulnya dilakukan dengan lisan, tulisan dan utusan. Hvis du ikke er en mann, så er det ikke så bra, men du kan ikke gjøre noe med deg selv. Du kan ikke se det. 2. Du er her: Søk etter tema for å få en oversikt over: Suci barangnya (bukan najis) Dapat dimanfaatkan Dapat diserahterima kan Jelas barang dan haranya Dijual (dibeli) oleh Pemiliknya sendiri atau kuasanya atas izin pemiliknya Barang sudah berada ditangannya jika barangnya diperoleh dengan imbalan. Perlu ditambahkan pendapat Muhammad Isa, bahwa jual beli sau det var diperbolehkan dalam agama. Jangan kamu membeli ikan dalam air, karena sesungguhnya jual beli yang demikian itu mengandung penipuan. (Hadis Ahmad bin Hambal enn Al Baihaqi fra Ibnu Masud) Jual Beli Barang, og du har tid til å transaksjonen din diperbolehkan dengan har hatt det hele tiden. Kemudian Jika Barang sesuai dengan keterangan penjual, maka sahlah jual belinya. Tetapi jika tidak sesuai maka pembeli mempunyai hak khiyar, artinya boleh meneruska atau membatalkan jual belinya. Hal ii sesuai dengan hadis Nabi riwayat Al Daraquthni fra Abu Hurairah: Barang siapa yang membeli sesu ia tidak melihatnya, maka ia berhak khiyar jika ia telah melihatnya. Jual beli har tanam yang masih terpendam, seperti ketela, kentang, bawang dan sebagainya juga diperbolehkan, asal diberi contohnya, karena akan mengalami kesulitan atau kerugian jika harus mengeluarkan semua haril tanaman yang terpendam untuk dijual. Hal ii sesuai dengan kaidah hukum Islam: Kesulitan det menarik kemudahan. Demikian juga jual beli barang-barang yang telah terbungkustertutup, seperati makanan kalengan, LPG, dan sebagainya, asalkam diberi etiketten yang meaningangkan isinya. Vide Sabiq, op. cit. hal. 135. Mengenai tekst er en del av Islam, men i tillegg til Al Suyuthi, Al Ashbah og Nadzair, Mesir, Mustafa Muhammad, 1936 hal. 55. JUAL BELIMS VALUTA AS DAN SAHAM Yang dimaksud dengan valuta soming adalah mata uang luar negeri seperi dolar Amerika, poundsterling Inggris, ringgit Malaysia enn sebagainya. Apabila antara negara terjadi perdagangan internasjonal maka tiap negara membutuhkan valuta asing untuk alat bayar luar negeri yang dalam dunia perdagangan disebut devisa. Misalnya eksportir Indonesia har en minner om at det har vært et eksporisjonsproblem, og det er Indonesia som er en del av Indonesia. Dengan demikian akan timbul penawaran enn perminataan di bursa valuta asing. setiap negara berwenang penuh menetapkan kurs uangnya masing-masing (kurs adalah perbandingan nilai uangnya terhadap mata uang asing) misalnya 1 dolar Amerika Rp. 12,000. Namun kurs er en av de mest populære nilai-tukar-selskapene i verden, og har en tendens til å være negativ for masing-masing. Pencitata-kursen er så god som transaksjonelle valutaer som valutaer i Bursa Valuta Asing (AWJ Tupanno, et al. Økonomi enn Koperasi, Jakarta, Depdikbud 1982, hal 76-77) FATWA MUI TENTANG PERDAGANGAN VALAS Fatwa Dewan Syariah National Majelis Ulama Indonesia No: 28DSN-MUIIII2002 tentang Jual Beli Mata Uang (Al-Sharf) a. Bahwa dalam sejumlah kegiatan untuk memenuhi berbagai keperluan, seringkali diperlukan transaksi jual-beli mata uang (al-sharf), baik antar mata uang sejenis maupun antar mata uang beraninan jenis. b. Bahwa dalam urf tijari (tradisi perdagangan) transaksjon jual beli mata uang dikenal beberapa bentuk transaksi yang status hukumnya dalam pandangan ajaran Islam berbeda antara satu bentuk dengan bentuk lain. c. Bahwa Agar Kegiatan Transaksi Tersebut dilakukan sesuai dengan ajaran Islam, DSN memandang perlu menetapkan fatwa tentang al-Sharf untuk dijadikan pedoman. 1. Firman Allah, QS. Al-Baqarah2: 275:. Dan Allah er en stor gruppe, og du er en stor gruppe. 2. Hadis nabi riwayat al-Baihaqi enn Ibnu Majah av Abu Said al-Khudri: Rasulullah SAW bersabda, Sesungguhnya, har sagt at de har en dårlig utfordring på grunn av at de ikke har hatt det samme. (HR.) Enn Ibnu Majah, så du kan ha det Ibnu Hibban). 3. Hadis Nabi Riwayat Muslim, Abu Daud, Tirmidzi, Nasai, dan Ibn Majah, den muslimske muslimen fra Ubadah bin Shamit, Nabi så bersabda: (Juallah) er den som er, perak dengan perak, gandum dengan gandum, syair dengan syair, kurma dengan kurma, dan garam dengan garam (denga syarat harus) samme enn sejenis secara tunai. Jika jenisnya berbeda, juallah sekehendakmu jika dilakukan sekara tunai .. 4. Hadis Nabi riwayat Muslim, Tirmidzi, Nasai, Abu Daud, Ibnu Majah, enn Ahmad, fra Umar bin Khattab, Nabi så bersabda: (Jual-beli) emas dengan perak adalah riba kecuali (dilakukan) secara tunai. 5. Hadis Nabi riwayat Muslim fra Abu Said al-Khudri, Nabi så bersabda: Janganlah kamu menjual emas den samme mannen som han (nilainya) enn den sangmannen sebagian atas sebagian yang lain janganlah menyual perak dengan perak kecuali sama (nilainya) enn janganlah menambahkan sebagaian Ata sebagian yang lain dan janganlah menjual emas enn perak tersebut yang tidak tunai dengan yang tunai. 6. Hadis Nabi riwayat Muslim av Bara bin Azib enn Zaid bin Arqam. Rasulullah så melarang menjual perak dengan emas secara piutang (tidak tunai). 7. Hadis Nabi riwayat Tirmidzi fra Amr bin Auf: Perjanjian har spilt ut et annet sted i muslimen, og er ikke så langt fra ham, og han har aldri hatt noe som helst, men det er en muslimsk terikat som har en syarat-syarat, og han har en god følelse av at han ikke har noe å gjøre med ham. 8. Ijma. Ulama sepakat (ijma) bahwa akad al-sharf disyariatkan dengan syarat-syarat tertentu 1. Surat av pimpinah Unit Usaha Syariah Bank BNI-nr. UUS2878 2. Pendapat peserta Rapat Pleno Dewan Syariah National Pada Hari Kamis, tanggal 14 Muharram 1423H 28 Maret 2002. Dewan Syariah National Menetapkan. FATWA TENTANG JUAL BELI MATA UANG (AL-SHARF). Pertama. Ketentuan Umum Transaksi jual beli mata uang pada prinsipnya boleh dengan ketentuan sebagai berikut: 1. Tidlig untuk spekulasi (untung-untungan). 2. Ada kebutuhan transaksi atau untuk berjaga-jaga (simpanan). 3. Apabila transaksi dilakukan terhadap mata uang sejenis maka nilainya harus sama enn secara tunai (at-taqabudh). 4. Apabila berlainan jenis maka harus dilakukan dengan nilai tukar (kurs) og ber deg om å ha transaksjoner enn andre. Kedua. Jenis-jenis transaksi Valuta Asing 1. Transaksi SPOT, yaitu transaksi Pembelian dan penjualan valuta asing untuk penyerahan sa det (over the counter) Atau penyelesaiannya paling lambat dalam jangka waktu dua hari. Hukumnya adalah boleh, karena dianggap tunai, sedangkan waktu hara dianggap sebagai prosess penyesesaian yang tidak bisa dihindari enn merupakan transaksi internasional. 2. Transaksi FORWARD, yaitu transaksi pembelian dan penjualan valas yang nilainya ditetapkan pada saat sekarang dan diberlakukan untuk waktu yang akan datang, antara 2x24 jam sampai dengan satu tahun. Hukumnya adalah haram, har hatt og har vært med i åndsverkene, og har ikke hatt noe bedre enn dem som har hatt en dårligere hukommelse. Han har ikke hatt noe som helst, men han har ikke noe å si om det. Han er ikke enig med deg, og du er enig i at du ikke er enig med deg. hajah) 3. Transaksi SWAP yaitu suatu kontrakt pembelian atau penjualan valas dengan harga spot yang dikombinasikan dengan pembelian antara penjualan valas yang sama dengan harga fremover. Hukumnya haram, karena mengandung unsur maisir (spekulasi). 4. Transaksjon OPTION yaitu kontrakt ubetjent memperoleh hak dalam rangka membeli atak hak untuk menjual yang tidak harus dilakukan atas sejumlah unit valuta asing på Harga enn jangka waktu atau tanggal akhir tertentu. Hukumnya haram, karena mengandung unsur maisir (spekulasi). Ketiga. Fatwa ini berlaku sejak tanggal ditetapkan, dengan ketentuan jika di kemudian hari ternyata terdapat kekeliruan, akan diubah enn disempurnakan sebagaimana mestinya. Ditetapkan di. Jakarta Tanggal. 14 Muharram 1423 H 28 Maret 2002 M DEWAN SYARIAH NASIONAL - MAJELIS ULAMA INDONESIAHukum Trading Forex Menyut MUI Halal atau Haram Mengedobanken er en av de ledende forhandlerne forex menurutIslam (meski sudah banyak dikupas), som gir deg muligheten til å publisere artikler fra Gainscope Tentang FATWA MUI TENTANG TRADING FOREX. Du er herlig, og du er glad for at du kommer til å føle deg som hjemme. MUI er en av de mest populære valgmulighetene for handel med Forex Trading. Keputusan berpulang pada dan ada di tangan Anda. Selamat membaca. Fatwa MUI Tentang Jual Beli Mata Uang (AL-SHARF) Du har besøkt denne siden av handelen i Indonesia: 1. Trading Trading Forex Haram 2. Trading Trading Forex Halal 3. Trading Trading Forex Trading Forex Trading Forex Trading 4. Apakah SWAP Itu Mari Kita bahas dengan article yang pertama: Forex Dalam Hukum Islam Dalam bukunya Prof. drs. Masjfuk Zuhdi yang berjudul MASAIL FIQHIYAH Kapita Selecta Hukum Islam, diperoleh bahwa Forex (Perdagangan Valas) diperbolehkan dalam hukum islam. Perdagangan valuta asing timbul karena adanya per dagangan barang-barang kebutuhankomoditi antar negara yang bersifat internasional. Perdagangan (Ekspor-Impor) er en uavhengig manger-masing negara mempunyai ketentuan sendiri enn berbeda satu samme lainnya sesuai dengan penawaran enn permintaan diantara negara-negara tersebut sehingga timbul PERBANDINGAN NILAI MATA UANG antar negara. Perbandingan nilai mata uang antar negara terkumpul dalam suatu BURSA atau PASAR gir deg en internasjonal tilnærming som gir deg mulighet til å behandle deg selv. Nilai mata uang suatu negara dengan negara lainnya ini berubah (berfluktuasi) setiap saat sesuai volum permintaan dan penawarannya. Adanya er en av de mest innbydende i verden, men har en god handel. Yang sekara nyata hanyalah tukar-menukar matuang yang berbeda nilai. HUKUM ISLAM Dalam TRANSAKSI VALAS 1. Ada Ijab-Qobul. --- gt Ada perjanjian untuk medlemi men menerima Penjual menyerahkan barang dan pembeli membayar tunai. Ijab-Qobulnya dilakukan dengan lisan, tulisan dan utusan. Pembeli enn penjual mempunyai wewenang penuh melaksanakan dan melakukan tindakantindakan hukum (dewasa dan berpikiran sehat) 2. Meld deg på denne siden med en gang: Suci barangnya (bukan najis) Dapat dimanfaatkan Dapat diserahterimakan Jelas barang dan harganya Dijual (dibeli) oleh pemiliknya sendiri atau kuasanya atas izin pemiliknya Barang sudah berada ditangannya jika barangnya diperoleh dengan imbalan. Perlu ditambahkan pendapat Muhammad Isa, bahwa jual beli sau det var diperbolehkan dalam agama. Jangan kamu membeli ikan dalam air, karena sesungguhnya jual beli yang demikian itu mengandung penipuan. (Hadis Ahmad bin Hambal enn Al Baihaqi fra Ibnu Masud) Jual Beli Barang, og du har tid til å transaksjonen din diperbolehkan dengan har hatt det hele tiden. Kemudian Jika Barang sesuai dengan keterangan penjual, maka sahlah jual belinya. Tetapi jika tidak sesuai maka pembeli mempunyai hak khiyar, artinya boleh meneruska atau membatalkan jual belinya. Hal ii sesuai dengan hadis Nabi riwayat Al Daraquthni fra Abu Hurairah: 8220Barang siapa yang membeli sesuatu ia tidak melihatnya, maka ia berhak khiyar jika ia telah melihatnya. Jual beli har tanam yang masih terpendam, seperti ketela, kentang, bawang dan sebagainya juga diperbolehkan, asal diberi contohnya, karena akan mengalami kesulitan atau kerugian jika harus mengeluarkan semua haril tanaman yang terpendam untuk dijual. Hal ii sesuai dengan kaidah hukum Islam: 8220Kesulitan det menarik kemudahan.8221 Demikian juga jual beli barang-barang yang telah terbungkustertutup, seperati makanan kalengan, LPG, dan sebagainya, asalkam diberi label yang meaningangkan isinya. Vide Sabiq, op. cit. hal. 135. Mengenai tekst er en del av Islam, men i tillegg til Al Suyuthi, Al Ashbah og Nadzair, Mesir, Mustafa Muhammad, 1936 hal. 55. JUAL BELIMS VALUTA AS DAN SAHAM Yang dimaksud dengan valuta soming adalah mata uang luar negeri seperi dolar Amerika, poundsterling Inggris, ringgit Malaysia enn sebagainya. Apabila antara negara terjadi perdagangan internasjonal maka tiap negara membutuhkan valuta asing untuk alat bayar luar negeri yang dalam dunia perdagangan disebut devisa. Misalnya eksportir Indonesia har en minner om at det har vært et eksporisjonsproblem, og det er Indonesia som er en del av Indonesia. Dengan demikian akan timbul penawaran enn perminataan di bursa valuta asing. setiap negara berwenang penuh menetapkan kurs uangnya masing-masing (kurs adalah perbandingan nilai uangnya terhadap mata uang asing) misalnya 1 dolar Amerika Rp. 12,000. Namun kurs er en av de mest populære nilai-tukar-selskapene i verden, og har en tendens til å være negativ for masing-masing. Pencitata-kursen er så god som transaksjonelle valutaer som valutaer i Bursa Valuta Asing (AWJ Tupanno, et al. Økonomi enn Koperasi, Jakarta, Depdikbud 1982, hal 76-77) FATWA MUI TENTANG PERDAGANGAN VALAS Fatwa Dewan Syariah National Majelis Ulama Indonesia No: 28DSN-MUIIII2002 tentang Jual Beli Mata Uang (Al-Sharf) a. Bahwa dalam sejumlah kegiatan untuk memenuhi berbagai keperluan, seringkali diperlukan transaksi jual-beli mata uang (al-sharf), baik antar mata uang sejenis maupun antar mata uang beraninan jenis. b. Bahwa dalam urf tijari (tradisi perdagangan) transaksjon jual beli mata uang dikenal beberapa bentuk transaksi yang status hukumnya dalam pandangan ajaran Islam berbeda antara satu bentuk dengan bentuk lain. c. Bahwa Agar Kegiatan Transaksi Tersebut dilakukan sesuai dengan ajaran Islam, DSN memandang perlu menetapkan fatwa tentang al-Sharf untuk dijadikan pedoman. 1. Firman Allah, QS. Al-Baqarah2: 275:. Dan Allah er en stor gruppe, og du er en stor gruppe. 2. Hadis nabi riwayat al-Baihaqi enn Ibnu Majah av Abu Said al-Khudri: Rasulullah SAW bersabda, Sesungguhnya, har sagt at de har en dårlig utfordring på grunn av at de ikke har hatt det samme. (HR.) Enn Ibnu Majah, så du kan ha det Ibnu Hibban). 3. Hadis Nabi Riwayat Muslim, Abu Daud, Tirmidzi, Nasai, dan Ibn Majah, den muslimske muslimen fra Ubadah bin Shamit, Nabi så bersabda: (Juallah) er den som er, perak dengan perak, gandum dengan gandum, syair dengan syair, kurma dengan kurma, dan garam dengan garam (denga syarat harus) samme enn sejenis secara tunai. Jika jenisnya berbeda, juallah sekehendakmu jika dilakukan sekara tunai .. 4. Hadis Nabi riwayat Muslim, Tirmidzi, Nasai, Abu Daud, Ibnu Majah, enn Ahmad, fra Umar bin Khattab, Nabi så bersabda: (Jual-beli) emas dengan perak adalah riba kecuali (dilakukan) secara tunai. 5. Hadis Nabi riwayat Muslim fra Abu Said al-Khudri, Nabi så bersabda: Janganlah kamu menjual emas den samme mannen som han (nilainya) enn den sangmannen sebagian atas sebagian yang lain janganlah menyual perak dengan perak kecuali sama (nilainya) enn janganlah menambahkan sebagaian Ata sebagian yang lain dan janganlah menjual emas enn perak tersebut yang tidak tunai dengan yang tunai. 6. Hadis Nabi riwayat Muslim av Bara bin Azib enn Zaid bin Arqam. Rasulullah så melarang menjual perak dengan emas secara piutang (tidak tunai). 7. Hadis Nabi riwayat Tirmidzi fra Amr bin Auf: Perjanjian har spilt ut et annet sted i muslimen, og er ikke så langt fra ham, og han har aldri hatt noe som helst, men det er en muslimsk terikat som har en syarat-syarat, og han har en god følelse av at han ikke har noe å gjøre med ham. 8. Ijma. Ulama sepakat (ijma) bahwa akad al-sharf disyariatkan dengan syarat-syarat tertentu 1. Surat av pimpinah Unit Usaha Syariah Bank BNI-nr. UUS2878 2. Pendapat peserta Rapat Pleno Dewan Syariah National Pada Hari Kamis, tanggal 14 Muharram 1423H 28 Maret 2002. Dewan Syariah National Menetapkan. FATWA TENTANG JUAL BELI MATA UANG (AL-SHARF). Pertama. Ketentuan Umum Transaksi jual beli mata uang pada prinsipnya boleh dengan ketentuan sebagai berikut: 1. Tidlig untuk spekulasi (untung-untungan). 2. Ada kebutuhan transaksi atau untuk berjaga-jaga (simpanan). 3. Apabila transaksi dilakukan terhadap mata uang sejenis maka nilainya harus sama enn secara tunai (at-taqabudh). 4. Apabila berlainan jenis maka harus dilakukan dengan nilai tukar (kurs) og ber deg om å ha transaksjoner enn andre. Kedua. Jenis-jenis transaksi Valuta Asing 1. Transaksi SPOT, yaitu transaksi Pembelian dan penjualan valuta asing untuk penyerahan sa det (over the counter) Atau penyelesaiannya paling lambat dalam jangka waktu dua hari. Hukumnya adalah boleh, karena dianggap tunai, sedangkan waktu hara dianggap sebagai prosess penyesesaian yang tidak bisa dihindari enn merupakan transaksi internasional. 2. Transaksi FORWARD, yaitu transaksi pembelian dan penjualan valas yang nilainya ditetapkan pada saat sekarang dan diberlakukan untuk waktu yang akan datang, antara 2x24 jam sampai dengan satu tahun. Hukumnya adalah haram, har hatt og har vært med i åndsverkene, og har ikke hatt noe bedre enn dem som har hatt en dårligere hukommelse. Han har ikke hatt noe som helst, men han har ikke noe å si om det. Han er ikke enig med deg, og du er enig i at du ikke er enig med deg. hajah) 3. Transaksi SWAP yaitu suatu kontrakt pembelian atau penjualan valas dengan harga spot yang dikombinasikan dengan pembelian antara penjualan valas yang sama dengan harga fremover. Hukumnya haram, karena mengandung unsur maisir (spekulasi). 4. Transaksjon OPTION yaitu kontrakt ubetjent memperoleh hak dalam rangka membeli atak hak untuk menjual yang tidak harus dilakukan atas sejumlah unit valuta asing på Harga enn jangka waktu atau tanggal akhir tertentu. Hukumnya haram, karena mengandung unsur maisir (spekulasi). Ketiga. Fatwa ini berlaku sejak tanggal ditetapkan, dengan ketentuan jika di kemudian hari ternyata terdapat kekeliruan, akan diubah enn disempurnakan sebagaimana mestinya. Ditetapkan di. Jakarta Tanggal. 14 Muharram 1423 H 28 Maret 2002 M DEWAN SYARIAH NATIONAL - MAJELIS ULAMA INDONESIA Tulisan lain yang menguatkan adalah sebagaimana ditulis oohhhhhhhhhhhhhhhhhhhh 1. Grunnleggende utvekslingskontrakter Det er en generell enighet blant islamske jurister om at valutaer i forskjellige land kan utveksles på en spot med en forskjell som er forskjellig fra enhet, da valutaer fra forskjellige land er forskjellige enheter med forskjellige verdier eller egenverdier , og kjøpekraft. Det ser også ut til å være en generell avtale blant et flertall av lærde om at valutaveksling i fremtiden ikke er tillatt, det vil si når rettighetene og forpliktelsene til begge parter er knyttet til en fremtidig dato. Det er imidlertid betydelig meningsforskjell blant jurister når rettighetene til en av partene, som er samme som motpartens plikt, blir utsatt til en fremtidig dato. For å utarbeide, la oss vurdere eksemplet på to personer A og B som tilhører to forskjellige land, henholdsvis India og USA. A har tenkt å selge indiske rupees og kjøpe amerikanske dollar. Den omvendte gjelder for B. Rupee-dollarkursen avtalt er 1:20 og transaksjonen innebærer kjøp og salg av 50. Den første situasjonen er at A gjør en spotbetaling på Rs1000 til B og aksepterer betaling av 50 fra B . Transaksjonen avgjøres på en punkt fra begge sider. Slike transaksjoner er gyldige og islamsk tillatt. Det er ikke to meninger om det samme. Den andre muligheten er at oppgjør av transaksjonen fra begge ender blir utsatt til en fremtidig dato, si etter seks måneder fra nå. Dette innebærer at både A og B vil foreta og akseptere betaling av Rs1000 eller 50, etter hvert som det kan være, etter seks måneder. Den overordnede oppfatningen er at en slik kontrakt ikke er islamisk tillatt. En minoritetsvisning anser det tillatt. Det tredje scenariet er at transaksjonen kun delvis avgjøres fra den ene enden. For eksempel gjør A en betaling på Rs1000 nå til B i stedet for et løfte fra B om å betale 50 til ham etter seks måneder. Alternativt aksepterer A 50 nå fra B og lover å betale Rs1000 etter seks måneder. Det er diametralt motsatte syn på tillatelsen av slike kontrakter som beløper seg til bai-salam i valutaer. Formålet med dette papiret er å presentere en omfattende analyse av ulike argumenter til støtte for og mot lovligheten av disse grunnleggende kontrakter som involverer valutaer. Den første kontraktsformen som involverer utveksling av motverdier på stedet, er utenfor enhver form for kontrovers. Tillatelse eller annet av den andre type kontrakt hvor levering av en av motverdiene er utsatt til en fremtidig dato, diskuteres generelt innenfor rammen av riba-forbud. Vi diskuterer derfor denne kontrakten i detalj i avsnitt 2 som omhandler spørsmålet om forbud mot riba. Tillatelse til den tredje kontraktsformen hvor levering av begge motverdiene er utsatt, diskuteres generelt innenfor rammen av å redusere risiko og usikkerhet eller gharar involvert i slike kontrakter. Dette er derfor det sentrale temaet i avsnitt 3 som omhandler spørsmålet om gharar. Seksjon 4 forsøker et helhetlig syn på sharia relaterer problemstillinger og også den økonomiske betydningen av de grunnleggende former for kontrahering i valutamarkedet. 2. Utstedelsen av Riba Forbud Divergensen av synspunkter1 om tillatelse eller på annen måte av valutakontrakter i valutaer kan primært spores til spørsmålet om riba-forbud. Behovet for å eliminere riba i alle former for valutakontrakter er av største betydning. Riba i sin sharia-kontekst er generelt definert2 som en ulovlig gevinst som er oppnådd av den kvantitative ulikheten til motverdiene i enhver transaksjon som har til hensikt å påvirke utvekslingen av to eller flere arter (anwa), som tilhører samme slekt (jins) og styres av Den samme effektive årsaken (illa). Riba er vanligvis klassifisert i riba al-fadl (overskudd) og riba al-nasia (deferment) som angir en ulovlig fordel ved henholdsvis overskytende eller utsatt. Forbud mot det førstnevnte oppnås ved at bestemmelsen om at utvekslingen mellom objektene er enhet og ingen gevinst er tillatt for begge parter. Den sistnevnte typen riba er forbudt ved å unnlate utsatt oppgjør og sikre at transaksjonen avgjøres på stedet av begge parter. En annen form for riba kalles riba al-jahiliyya eller pre-islamsk riba som overflater når långiveren spør låntakeren på forfallstidspunktet dersom den sistnevnte ville betale opp gjelden eller øke det samme. Økning er ledsaget av å belaste renter på beløpet som er opprinnelig lånt. Forbudet mot riba i veksling av valutaer tilhørende forskjellige land krever en analogitetsprosess (qiyas). Og i en slik øvelse som involverer analogi (qiyas), spiller en effektiv sak (illa) en ekstremt viktig rolle. Det er en felles effektiv årsak (illa), som forbinder objektet med analogien med motivet, under utøvelse av analog begrunnelse. Egnet effektiv årsak (illa) i tilfelle av utvekslingskontrakter har blitt definert forskjellig av hovedskolene i Fiqh. Denne forskjellen gjenspeiles i den analoge begrunnelsen for papirvalutaer som tilhører forskjellige land. Et spørsmål av betydelig betydning i prosessen med analog begrunnelse vedrører sammenligningen mellom papirvalutaer med gull og sølv. I de tidlige dagene av islam utførte gull og sølv alle funksjonene i penger (thaman). Valutaene var laget av gull og sølv med en kjent egenverdi (kvantum gull eller sølv som er inkludert i dem). Slike valutaer er beskrevet som thaman haqiqi eller naqdain i Fiqh-litteraturen. Disse var universelt akseptable som hovedformidler for utveksling, og utgjorde en stor del av transaksjonene. Mange andre varer, som for eksempel ulike uferdige metaller, fungerte også som bytte, men med begrenset akseptabelhet. Disse beskrives som feil i Fiqh-litteraturen. Disse er også kjent som thaman istalahi på grunn av at deres aksepterbarhet ikke stammer fra deres egentlige verdi, men på grunn av status som samfunnet har gitt i en bestemt tidsperiode. Ovennevnte to former for valutaer er blitt behandlet svært forskjellig av tidlige islamske jurister fra standpunktet om tillatelse av kontrakter som involverer dem. Problemet som må løses, er om nåværende alderspapirvalutaer faller under den tidligere kategorien eller sistnevnte. En oppfatning er at disse bør behandles på nivå med thaman haqiqi eller gull og sølv, da disse tjener som hovedmiddel for utveksling og regningsenhet som sistnevnte. Derfor bør alle de sharia-relaterte normer og pålegg som gjelder for thaman haqiqi, også gjelde for papirvaluta. Utveksling av thaman haqiqi er kjent som bai-sarf, og transaksjonene i papirvalutaer bør derfor reguleres av sharia-regler som er relevante for bai-sarf. Den motsatte oppfatningen hevder at papirvalutaer bør behandles på samme måte som falske eller thaman istalahi på grunn av at deres pålydende verdi er forskjellig fra deres eget verdier. Deres aksepterbarhet stammer fra deres juridiske status innen hjemlandet eller global økonomisk betydning (som for eksempel amerikanske dollar). 2.1. En syntese av alternative synspunkter 2.1.1. Analogisk begrunnelse (Qiyas) for Riba Forbud Forbudet mot riba er basert på den tradisjonen som den hellige profeten sa: Salg gull til gull, sølv til sølv, hvete for hvete, bygg for byg, dato for dato, salt for salt, i samme mengder på stedet og når varene er forskjellige, selg det som passer deg, men på stedet. Forbudet mot riba gjelder således hovedsakelig de to edle metaller (gull og sølv) og fire andre varer (hvete, bygg, datoer og salt). Det gjelder også analogt (qiyas) til alle arter som styres av samme effektive årsak (illa) eller som tilhører en av slektene til de seks gjenstandene som er nevnt i tradisjonen. Det er imidlertid ingen generell avtale mellom de ulike skolene i Fiqh og til og med forskere som tilhører samme skole om definisjon og identifisering av effektiv årsak (illa) av riba. For Hanafis har effektiv årsak (illa) av riba to dimensjoner: de utvekslede artiklene tilhører samme slekt (jins) disse har vekt (wazan) eller målbarhet (kiliyya). Hvis det i en gitt utveksling er begge elementene med effektiv årsak (illa) til stede, det vil si at de utvekslede motverdiene tilhører samme slekt (jins) og er alle veierbare eller alle målbare, da er ingen gevinst tillatt (valutakursen må være lik enhet) og utvekslingen må være på stedet. I tilfelle av gull og sølv er de to elementene med effektiv årsak (illa): enhet av slekt (jins) og veierbarhet. Dette er også Hanbali-visningen i henhold til en versjon3. (En annen versjon ligner Shafii og Maliki-visningen, som omtalt nedenfor.) Således, når gull byttes ut for gull, eller sølv utveksles for sølv, er det kun spottransaksjoner uten gevinst som er tillatt. Det er også mulig at en av de to elementene med effektiv årsak (illa) er tilstede i en gitt utveksling, og den andre er fraværende. For eksempel, hvis de utvekslede artiklene er alle veierbare eller målbare, men tilhører forskjellige slektninger (jins), eller hvis de utvekslede artiklene tilhører samme slekt (jins), men ikke veierbare eller målbare, byttes de med gevinst (i en rate som er forskjellig fra enhet) er tillatt, men utvekslingen må være på stedet. Når gull utveksles for sølv, kan satsen derfor være forskjellig fra enhet, men ingen utsatt oppgjør er tillatt. Hvis ingen av de to elementene med effektiv årsak (illa) av riba er tilstede i en gitt utveksling, gjelder ingen av forbudene for ribaforbud. Utveksling kan skje med eller uten gevinster og både på et sted eller utsatt basis. Med tanke på utveksling av papirvalutaer som tilhører forskjellige land, ville ribaforbudet kreve et søk etter effektiv årsak (illa). Valutaer som tilhører forskjellige land er tydelig forskjellige enheter som er lovlig betalingsmiddel innenfor bestemte geografiske grenser med forskjellig egenkapital eller kjøpekraft. Derfor hevder et stort flertall av lærde med rette at det ikke er enighet av slekt (jins). I tillegg er disse ikke vernebare eller målbare. Dette fører til en direkte konklusjon at ingen av de to elementene med effektiv årsak (illa) av riba eksisterer i en slik utveksling. Derfor kan utvekslingen foregå gratis fra eventuelle pålegg om valutakurs og avviklingsmetode. Logikken bak denne stillingen er ikke vanskelig å forstå. Den inneboende verdien av papirvalutaer som tilhører forskjellige land, er forskjellig, da disse har forskjellig kjøpekraft. I tillegg kan den indre verdien eller verdien av papirvalutaene ikke identifiseres eller vurderes i motsetning til gull og sølv som kan veies. Derfor kan heller ikke forekomsten av riba al-fadl (ved overskytende) eller riba al-nasia (ved utsetting) etableres. Shafii-skolen i Fiqh anser den effektive årsaken (illa) i tilfelle at gull og sølv er deres eiendom som valuta (thamaniyya) eller bytteform, regningsenhet og verdiverdi. Dette er også Maliki-visningen. I henhold til en versjon av denne visningen, selv om papir eller lær er laget til bytte og får status som valuta, gjelder alle regler som gjelder naqdain eller gull og sølv for dem. I henhold til denne versjonen er det derfor mulig å bytte ut valutaer fra forskjellige land til en pris som er forskjellig fra enhet, men må avgjøres på stedet. En annen versjon av de to tankene ovenfor er at ovennevnte effektive årsak (illa) av å være valuta (thamaniyya) er spesifikk for gull og sølv, og kan ikke generaliseres. Det vil si at ethvert annet objekt, hvis det brukes som et bytte, ikke kan inngå i sin kategori. Derfor, ifølge denne versjonen, er sharia-påleggene for riba-forbud ikke aktuelt for papirvalutaer. Valutaer som tilhører ulike land kan utveksles med eller uten gevinst og både på et sted eller utsatt basis. Foresatte av den tidligere versjonen siterer saken om utveksling av papirvalutaer som tilhører det samme landet som forsvar for deres versjon. Konsensusuttalelsen av jurister i dette tilfellet er at en slik utveksling må være uten gevinster eller i takt med enhet og må avgjøres på stedet. Hva er begrunnelsen bak den ovennevnte avgjørelsen Hvis man vurderer Hanafi og den første versjonen av Hanbali-posisjonen, er i dette tilfellet bare en dimensjon av den effektive årsaken (illa) tilstede, det vil si at de tilhører samme slekt (jins ). Men papirvalutaer er ikke veidbare eller målbare. Derfor ville Hanafi-loven tilsynelatende tillate utveksling av forskjellige mengder av samme valuta på spot. Tilsvarende hvis den effektive årsaken til å være valuta (thamaniyya) er spesifikk bare for gull og sølv, ville Shafii og Maliki-loven også tillate det samme. Unødvendig å si, dette innebærer å tillate riba-basert lån og utlån. Dette viser at det er den første versjonen av Shafii og Maliki-tanken som ligger til grund for konsensusbeslutningen om forbud mot gevinst og utsatt oppgjør i tilfelle utveksling av valutaer tilhørende samme land. Ifølge proponentene, vil utvide denne logikken til utveksling av valutaer fra forskjellige land innebære at utveksling med gevinster eller i en rate som er forskjellig fra enhet er tillatt (siden det ikke er en enhet av jins), men bosetning må være på stedet. 2.1.2 Sammenligning mellom Valutaveksling og Bai-Sarf Bai-sarf er definert i Fiqh-litteratur som en utveksling som involverer thaman haqiqi, definert som gull og sølv, som tjente som hovedformidlingsmiddel for nesten alle større transaksjoner. Forutsetninger for oppfatningen om at enhver utveksling av valutaer i forskjellige land er den samme som bai-sarf, hevder at i dagens alderspapir har valutaer effektivt og fullstendig erstattet gull og sølv som utvekslingsmiddel. Derfor bør utveksling av slike valutaer analogt reguleres av de samme sharia-regler og pålegg som bai-sarf. Det hevdes også at dersom en avtalefestet avtale av en av partene er tillatt, vil dette åpne mulighetene for riba-al nasia. Motstandere av kategorisering av valutaveksling med bai-sarf peker imidlertid på at utveksling av alle former for valuta (thaman) ikke kan betegnes som bai-sarf. Ifølge denne oppfatningen innebærer bai-sarf utveksling av valutaer laget av gull og sølv (thaman haqiqi eller naqdain) alene og ikke av penger uttalt som sådan av statlige myndigheter (thaman istalahi). Den nåværende aldersvalutaen er eksempler på den sistnevnte typen. Disse forskerne finner støtte i de skriftene som hevder at hvis byttevarer ikke er gull eller sølv, (selv om en av disse er gull eller sølv), kan ikke utvekslingen betegnes som bai-sarf. Ikke heller vil bestemmelsene om bai-sarf være aktuelt for slike utvekslinger. Ifølge Imam Sarakhsi4 når en person kjøper falsk eller mynt laget av uferdige metaller, for eksempel kobber (thaman istalahi) for dirhams (thaman haqiqi) og foretar en spotbetaling av sistnevnte, men selgeren har ikke feil i det øyeblikket , så er en slik utveksling tillatelig. Å ta vare på varer som utveksles av begge parter, er ikke en forutsetning (i tilfelle av bai-sarf er det.) Det finnes en rekke liknende referanser som indikerer at jurister ikke klassifiserer en bytte av falsk (thaman istalahi) for en annen falskhet ( thaman istalahi) eller gull eller sølv (thaman haqiqi), som bai-sarf. Derfor kan utveksling av valutaer i to forskjellige land som bare kan kvalifisere som thaman istalahi ikke kategoriseres som bai-sarf. Det kan heller ikke pålegges begrensninger med hensyn til spotoppgjør på slike transaksjoner. Det skal bemerkes her at definisjonen av bai-sarf er gitt Fiqh litteratur og det er ikke nevnt det samme i de hellige tradisjonene. Tradisjonene nevner om riba, og salg og kjøp av gull og sølv (naqdain), som kan være en viktig kilde til riba, er beskrevet som bai-sarf av islamske jurister. Det skal også bemerkes at i Fiqh-litteraturen betyr bai-sarf bare bytte av gull eller sølv om disse for øyeblikket blir brukt som bytte eller ikke. Utveksling med dinarer og gullpynt, både kvalitet og bai-sarf. Ulike jurister har forsøkt å klargjøre dette punktet og har definert sark som den utvekslingen der begge de utvekslede varene er i naturen av thaman, ikke nødvendigvis selvsagt. Derfor, selv når en av varene er behandlet gull (si ornamenter), kalles en slik utveksling bai-sarf. Foresatte av oppfatningen om at valutaveksling skal behandles på en måte som ligner på bai-sarf, får også støtte fra skrifter fra fremtredende islamske jurister. Ifølge Imam Ibn Taimiya blir alt som utfører funksjonene til utvekslingsmiddel, regningsenhet og verdihandel, kalt thaman, (ikke nødvendigvis begrenset til gullforsterker sølv). Liknende referanser er tilgjengelige i Imam Ghazzali5s skrifter. Så langt som Imam Sarakhshis synspunkter angår utveksling av falske, ifølge dem, må noen ekstra punkter tas i betraktning. I de tidlige dagene av islam ble dinar og dirhamer laget av gull og sølv hovedsakelig brukt som bytte i alle større transaksjoner. Bare de mindre ble avgjort med feil. Falsen hadde med andre ord ikke egenskapene til penger eller thamaniyya i sin helhet, og ble nesten ikke brukt som verdier eller regningsenhet og var mer i varens natur. Derfor var det ingen restriksjoner på kjøp av det samme for gull og sølv på utsatt basis. Dagens valutaer har alle funksjonene til thaman og er ment å være bare thaman. Utvekslingen som involverer valutaer fra forskjellige land, er den samme som bai-sarf med forskjell på jins og derfor vil utsatt oppgjør føre til riba al-nasia. Dr Mohamed Nejatullah Siddiqui illustrerer denne muligheten med et eksempel6. Han skriver på et gitt tidspunkt når markedsrenten mellom dollar og rupi er 1:20, hvis en individuell kjøp 50 til en hastighet på 1:22 (oppgjør av hans forpliktelse i rupees utsatt til en fremtidig dato), da Det er høyst sannsynlig at han er. faktisk låner Rs. 1000 nå i stedet for et løfte om å tilbakebetale Rs. 1100 på en spesifisert senere dato. (Siden han kan få Rs 1000 nå, bytte de 50 kjøpte på kreditt til spotkurs) Således kan sarf konverteres til rentebasert lånekapitalutlån. 2.1.3 Definisjon av Thamaniyya er nøkkelen Det fremgår av ovenstående syntese av alternative syn at nøkkelproblemet synes å være en korrekt definisjon av thamaniyya. Et grunnleggende spørsmål som fører til divergerende stillinger om tillatelse, gjelder for eksempel om thamaniyya er spesifikt for gull og sølv, eller kan knyttes til alt som utfører funksjonene til penger. Vi løser noen problemer under som kan tas i betraktning i enhver øvelse i revurderingen av alternative stillinger. Det bør forstås at thamaniyya kanskje ikke er absolutt og kan variere i grader. Det er sant at papirvalutaer har fullstendig erstattet gull og sølv som byttehandel, regningsenhet og butikk av verdi. I denne forstand kan papirvalutaer sies å ha thamaniyya. Dette gjelder imidlertid kun for innenlandske valutaer og kan ikke være sant for utenlandsk valuta. Med andre ord har indiske rupier bare thamaniyya innenfor de geografiske grensene til India, og har ikke noen aksept i USA. Disse kan ikke sies å besitte thamaniyya i USA, med mindre en amerikansk statsborger kan bruke indiske rupier som et utvekslingsmiddel, eller en regningsenhet eller verdiverdi. I de fleste tilfeller er en slik mulighet fjern. Denne muligheten er også en funksjon av valutakursmekanismen på plass, for eksempel konvertibilitet av indiske rupier til amerikanske dollar, og om et fast eller flytende valutasystem er på plass. Hvis man for eksempel antar fritt konvertibilitet for indiske rupier til amerikanske dollar og omvendt, og et fast valutakurssystem der rupee-dollar-valutakursen ikke forventes å øke eller redusere i overskuelig fremtid, blir thamaniyya av rupi i USA betydelig forbedret . Eksemplet sitert av Dr Nejatullah Siddiqui ser også ut til å være ganske robust under omstendighetene. Tillatelse til å utveksle rupees for dollar på utsatt basis (fra den ene enden, selvfølgelig) med en hastighet som er forskjellig fra spotrenten (offisiell rente som sannsynligvis forblir fast til datoen for oppgjør) ville være et klart tilfelle av rentebasert lån og utlån. Men hvis antakelsen om fast valutakurs er avslappet, og det nåværende systemet med svingende og volatile valutakurser antas å være tilfelle, kan det påvises at tilfellet med riba al-nasia brytes ned. Vi omskriver hans eksempel: I et gitt tidspunkt når markedsrenten mellom dollar og rupi er 1:20, dersom en person kjøper 50 til en hastighet på 1:22 (oppgjør av hans forpliktelse i rupees utsatt til en fremtidig dato ), så er det høyst sannsynlig at han er. faktisk låner Rs. 1000 nå i stedet for et løfte om å tilbakebetale Rs. 1100 på en spesifisert senere dato. (Siden han kan få Rs 1000 nå, bytte 50 kjøpt på kreditt til spotrente) Dette ville være slik, bare hvis valutarisikoen ikke eksisterer (valutakursen forblir klokken 1:20) eller bæres av selgeren av dollar (kjøper tilbakebetaler i rupees og ikke i dollar). Hvis førstnevnte er sant, mottar selgeren av dollarene (utlåner) en forutbestemt avkastning på ti prosent når han konverterer Rs1100 mottatt på forfallstidspunktet til 55 (til en valutakurs på 1:20). Men hvis sistnevnte er sant, er returet til selgeren (eller långiveren) ikke forhåndsbestemt. Det trenger ikke engang å være positiv. For eksempel, hvis dollarkursen øker til 1:25, vil selgeren av dollar motta kun 44 (Rs 1100 konvertert til dollar) for hans investering på 50. Her er to poeng verdt å merke seg. For det første, når man forutsetter et fast valutakursregime, blir skillet mellom valutaer i forskjellige land fortynnet. Situasjonen blir lik utveksling av pund med sterling (valutaer tilhørende samme land) til fast rente. For det andre, når man antar et volatilt valutakurssystem, kan man, slik som man kan visualisere utlån gjennom valutamarkedet (mekanisme foreslått i eksempelet ovenfor), også visualisere utlån gjennom et annet organisert marked (for eksempel for varer eller aksjer .) Hvis man erstatter dollar for aksjer i eksemplet ovenfor, ville det lese som: I et gitt tidspunkt når markedsprisen på aksje X er Rs 20, dersom en person kjøper 50 aksjer til en pris på Rs 22 (oppgjør av hans forpliktelse i rupees utsatt til en fremtidig dato), så er det høyst sannsynlig at han er. faktisk låner Rs. 1000 nå i stedet for et løfte om å tilbakebetale Rs. 1100 på en spesifisert senere dato. (Siden han kan få Rs 1000 nå, bytte de 50 aksjene kjøpt på kreditt til dagens pris) I dette tilfellet, som i tidligere eksempel, kan retur til selger av aksjer være negativt dersom aksjekursen stiger til Rs 25 på bosetningen Dato. Hence, just as returns in the stock market or commodity market are Islamically acceptable because of the price risk, so are returns in the currency market because of fluctuations in the prices of currencies. A unique feature of thaman haqiqi or gold and silver is that the intrinsic worth of the currency is equal to its face value. Thus, the question of different geographical boundaries within which a given currency, such as, dinar or dirham circulates, is completely irrelevant. Gold is gold whether in country A or country B. Thus, when currency of country A made of gold is exchanged for currency of country B, also made of gold, then any deviation of the exchange rate from unity or deferment of settlement by either party cannot be permitted as it would clearly involve riba al-fadl and also riba al-nasia. However, when paper currencies of country A is exchanged for paper currency of country B, the case may be entirely different. The price risk (exchange rate risk), if positive, would eliminate any possibility of riba al-nasia in the exchange with deferred settlement. However, if price risk (exchange rate risk) is zero, then such exchange could be a source of riba al-nasia if deferred settlement is permitted7. Another point that merits serious consideration is the possibility that certain currencies may possess thamaniyya, that is, used as a medium of exchange, unit of account, or store of value globally, within the domestic as well as foreign countries. For instance, US dollar is legal tender within US it is also acceptable as a medium of exchange or unit of account for a large volume of transactions across the globe. Thus, this specific currency may be said to possesses thamaniyya globally, in which case, jurists may impose the relevant injunctions on exchanges involving this specific currency to prevent riba al-nasia. The fact is that when a currency possesses thamaniyya globally, then economic units using this global currency as the medium of exchange, unit of account or store of value may not be concerned about risk arising from volatility of inter-country exchange rates. At the same time, it should be recognized that a large majority of currencies do not perform the functions of money except within their national boundaries where these are legal tender. Riba and risk cannot coexist in the same contract. The former connotes a possibility of returns with zero risk and cannot be earned through a market with positive price risk. As has been discussed above, the possibility of riba al-fadl or riba al-nasia may arise in exchange when gold or silver function as thaman or when the exchange involves paper currencies belonging to the same country or when the exchange involves currencies of different countries following a fixed exchange rate system. The last possibility is perhaps unIslamic8 since price or exchange rate of currencies should be allowed to fluctuate freely in line with changes in demand and supply and also because prices should reflect the intrinsic worth or purchasing power of currencies. The foreign currency markets of today are characterised by volatile exchange rates. The gains or losses made on any transaction in currencies of different countries, are justified by the risk borne by the parties to the contract. 2.1.4. Possibility of Riba with Futures and Forwards So far, we have discussed views on the permissibility of bai salam in currencies, that is, when the obligation of only one of the parties to the exchange is deferred. What are the views of scholars on deferment of obligations of both parties. Typical example of such contracts are forwards and futures9. According to a large majority of scholars, this is not permissible on various grounds, the most important being the element of risk and uncertainty (gharar) and the possibility of speculation of a kind which is not permissible. This is discussed in section 3. However, another ground for rejecting such contracts may be riba prohibition. In the preceding paragraph we have discussed that bai salam in currencies with fluctuating exchange rates can not be used to earn riba because of the presence of currency risk. It is possible to demonstrate that currency risk can be hedged or reduced to zero with another forward contract transacted simultaneously. And once risk is eliminated, the gain clearly would be riba. We modify and rewrite the same example: In a given moment in time when the market rate of exchange between dollar and rupee is 1:20, an individual purchases 50 at the rate of 1:22 (settlement of his obligation in rupees deferred to a future date), and the seller of dollars also hedges his position by entering into a forward contract to sell Rs1100 to be received on the future date at a rate of 1:20, then it is highly probable that he is. in fact, borrowing Rs. 1000 now in lieu of a promise to repay Rs. 1100 on a specified later date. (Since, he can obtain Rs 1000 now, exchanging the 50 dollars purchased on credit at spot rate) The seller of the dollars (lender) receives a predetermined return of ten percent when he converts Rs1100 received on the maturity date into 55 dollars (at an exchange rate of 1:20) for his investment of 50 dollars irrespective of the market rate of exchange prevailing on the date of maturity. Another simple possible way to earn riba may even involve a spot transaction and a simultaneous forward transaction. For example, the individual in the above example purchases 50 on a spot basis at the rate of 1:20 and simultaneously enters into a forward contract with the same party to sell 50 at the rate of 1:21 after one month. In effect this implies that he is lending Rs1000 now to the seller of dollars for one month and earns an interest of Rs50 (he receives Rs1050 after one month. This is a typical buy-back or repo (repurchase) transaction so common in conventional banking.10 3. The Issue of Freedom from Gharar 3.1 Defining Gharar Gharar, unlike riba, does not have a consensus definition. In broad terms, it connotes risk and uncertainty. It is useful to view gharar as a continuum of risk and uncertainty wherein the extreme point of zero risk is the only point that is well-defined. Beyond this point, gharar becomes a variable and the gharar involved in a real life contract would lie somewhere on this continuum. Beyond a point on this continuum, risk and uncertainty or gharar becomes unacceptable11. Jurists have attempted to identify such situations involving forbidden gharar. A major factor that contributes to gharar is inadequate information (jahl) which increases uncertainty. This is when the terms of exc hange, such as, price, objects of exchange, time of settlement etc. are not well-defined. Gharar is also defined in terms of settlement risk or the uncertainty surrounding delivery of the exchanged articles. Islamic scholars have identified the conditions which make a contract uncertain to the extent that it is forbidden. Each party to the contract must be clear as to the quantity, specification, price, time, and place of delivery of the contract. A contract, say, to sell fish in the river involves uncertainty about the subject of exchange, about its delivery, and hence, not Islamically permissible. The need to eliminate any element of uncertainty inherent in a contract is underscored by a number of traditions.12 An outcome of excessive gharar or uncertainty is that it leads to the possibility of speculation of a variety which is forbidden. Speculation in its worst form, is gambling. The holy Quran and the traditions of the holy prophet explicitly prohibit gains made from games of chance which involve unearned income. The term used for gambling is maisir which literally means getting something too easily, getting a profit without working for it. Apart from pure games of chance, the holy prophet also forbade actions which generated unearned incomes without much productive efforts.13 Here it may be noted that the term speculation has different connotations. It always involves an attempt to predict the future outcome of an event. But the process may or may not be backed by collection, analysis and interpretation of relevant information. The former case is very much in conformity with Islamic rationality. An Islamic economic unit is required to assume risk after making a proper assessment of risk with the help of information. All business decisions involve speculation in this sense. It is only in the absence of information or under conditions of excessive gharar or uncertainty that speculation is akin to a game of chance and is reprehensible. 3.2 Gharar amp Speculation with of Futures amp Forwards Considering the case of the basic exchange contracts highlighted in section 1, it may be noted that the third type of contract where settlement by both the parties is deferred to a future date is forbidden, according to a large majority of jurists on grounds of excessive gharar. Futures and forwards in currencies are examples of such contracts under which two parties become obliged to exchange currencies of two different countries at a known rate at the end of a known time period. For example, individuals A and B commit to exchange US dollars and Indian rupees at the rate of 1: 22 after one month. If the amount involved is 50 and A is the buyer of dollars then, the obligations of A and B are to make a payments of Rs1100 and 50 respectively at the end of one month. The contract is settled when both the parties honour their obligations on the future date. Traditionally, an overwhelming majority of Sharia scholars have disapproved such contracts on several grounds. The prohibition applies to all such contracts where the obligations of both parties are deferred to a future date, including contracts involving exchange of currencies. An important objection is that such a contract involves sale of a non-existent object or of an object not in the possession of the seller. This objection is based on several traditions of the holy prophet.14 There is difference of opinion on whether the prohibition in the said traditions apply to foodstuffs, or perishable commodities or to all objects of sale. There is, however, a general agreement on the view that the efficient cause (illa) of the prohibition of sale of an object which the seller does not own or of sale prior to taking possession is gharar, or the possible failure to deliver the goods purchased. Is this efficient cause (illa) present in an exchange involving future contracts in currencies of different countries. In a market with full and free convertibility or no constraints on the supply of currencies, the probability of failure to deliver the same on the maturity date should be no cause for concern. Further, the standardized nature of futures contracts and transparent operating procedures on the organized futures markets15 is believed to minimize this probability. Some recent scholars have opined in the light of the above that futures, in general, should be permissible. According to them, the efficient cause (illa), that is, the probability of failure to deliver was quite relevant in a simple, primitive and unorganized market. It is no longer relevant in the organized futures markets of today16. Such contention, however, continues to be rejected by the majority of scholars. They underscore the fact that futures contracts almost never involve delivery by both parties. On the contrary, parties to the contract reverse the transaction and the contract is settled in price difference only. For example, in the above example, if the currency exchange rate changes to 1: 23 on the maturity date, the reverse transaction for individual A would mean selling 50 at the rate of 1:23 to individual B. This would imply A making a gain of Rs50 (the difference between Rs1150 and Rs1100). This is exactly what B would lose. It may so happen that the exchange rate would change to 1:21 in which case A would lose Rs50 which is what B would gain. This obviously is a zero-sum game in which the gain of one party is exactly equal to the loss of the other. This possibility of gains or losses (which theoretically can touch infinity) encourages economic units to speculate on the future direction of exchange rates. Since exchange rates fluctuate randomly, gains and losses are random too and the game is reduced to a game of chance. There is a vast body of literature on the forecastability of exchange rates and a large majority of empirical studies have provided supporting evidence on the futility of any attempt to make short-run predictions. Exchange rates are volatile and remain unpredictable at least for the large majority of market participants. Needless to say, any attempt to speculate in the hope of the theoretically infinite gains is, in all likelihood, a game of chance for such participants. While the gains, if they materialize, are in the nature of maisir or unearned gains, the possibility of equally massive losses do indicate a possibility of default by the loser and hence, gharar. 3.3. Risk Management in Volatile Markets Hedging or risk reduction adds to planning and managerial efficiency. The economic justification of futures and forwards is in term of their role as a device for hedging. In the context of currency markets which are characterized by volatile rates, such contracts are believed to enable the parties to transfer and eliminate risk arising out of such fluctuations. For example, modifying the earlier example, assume that individual A is an exporter from India to US who has already sold some commodities to B, the US importer and anticipates a cashflow of 50 (which at the current market rate of 1:22 mean Rs 1100 to him) after one month. There is a possibility that US dollar may depreciate against Indian rupee during these one month, in which case A would realize less amount of rupees for his 50 ( if the new rate is 1:21, A would realize only Rs1050 ). Hence, A may enter into a forward or future contract to sell 50 at the rate of 1:21.5 at the end of one month (and thereby, realize Rs1075) with any counterparty which, in all probability, would have diametrically opposite expectations regarding future direction of exchange rates. In this case, A is able to hedge his position and at the same time, forgoes the opportunity of making a gain if his expectations do not materialize and US dollar appreciates against Indian rupee (say, to 1:23 which implies that he would have realized Rs1150, and not Rs1075 which he would realize now.) While hedging tools always improve planning and hence, performance, it should be noted that the intention of the contracting party - whether to hedge or to speculate, can never be ascertained. It may be noted that hedging can also be accomplished with bai salam in currencies. As in the above example, exporter A anticipating a cash inflow of 50 after one month and expecting a depreciation of dollar may go for a salam sale of 50 (with his obligation to pay 50 deferred by one month.) Since he is expecting a dollar depreciation, he may agree to sell 50 at the rate of 1: 21.5. There would be an immediate cash inflow in Rs 1075 for him. The question may be, why should the counterparty pay him rupees now in lieu of a promise to be repaid in dollars after one month. As in the case of futures, the counterparty would do so for profit, if its expectations are diametrically opposite, that is, it expects dollar to appreciate. For example, if dollar appreciates to 1: 23 during the one month period, then it would receive Rs1150 for Rs 1075 it invested in the purchase of 50. Thus, while A is able to hedge its position, the counterparty is able to earn a profit on trading of currencies. The difference from the earlier scenario is that the counterparty would be more restrained in trading because of the investment required, and such trading is unlikely to take the shape of rampant speculation. 4. Summary amp Conclusion Currency markets of today are characterized by volatile exchange rates. This fact should be taken note of in any analysis of the three basic types of contracts in which the basis of distinction is the possibility of deferment of obligations to future. We have attempted an assessment of these forms of contracting in terms of the overwhelming need to eliminate any possibility of riba, minimize gharar, jahl and the possibility of speculation of a kind akin to games of chance. In a volatile market, the participants are exposed to currency risk and Islamic rationality requires that such risk should be minimized in the interest of efficiency if not reduced to zero. It is obvious that spot settlement of the obligations of both parties would completely prohibit riba, and gharar, and minimize the possibility of speculation. However, this would also imply the absence of any technique of risk management and may involve some practical problems for the participants. At the other extreme, if the obligations of both the parties are deferred to a future date, then such contracting, in all likelihood, would open up the possibility of infinite unearned gains and losses from what may be rightly termed for the majority of participants as games of chance. Of course, these would also enable the participants to manage risk through complete risk transfer to others and reduce risk to zero. It is this possibility of risk reduction to zero which may enable a participant to earn riba. Future is not a new form of contract. Rather the justification for proscribing it is new. If in a simple primitive economy, it was prevention of gharar relating to delivery of the exchanged article, in todays complex financial system and organized exchanges, it is prevention of speculation of kind which is unIslamic and which is possible under excessive gharar involved in forecasting highly volatile exchange rates. Such speculation is not just a possibility, but a reality. The precise motive of an economic unit entering into a future contract - speculation or hedging may not ascertainable ( regulators may monitor end use, but such regulation may not be very practical, nor effective in a free market). Empirical evidence at a macro level, however, indicates the former to be the dominant motive. The second type of contracting with deferment of obligations of one of the parties to a future date falls between the two extremes. While Sharia scholars have divergent views about its permissibility, our analysis reveals that there is no possibility of earning riba with this kind of contracting. The requirement of spot settlement of obligations of atleast one party imposes a natural curb on speculation, though the room for speculation is greater than under the first form of contracting. The requirement amounts to imposition of a hundred percent margin which, in all probability, would drive away the uninformed speculator from the market. This should force the speculator to be a little more sure of his expectations by being more informed. When speculation is based on information it is not only permissible, but desirable too. Bai salam would also enable the participants to manage risk. At the same time, the requirement of settlement from one end would dampen the tendency of many participants to seek a complete transfer of perceived risk and encourage them to make a realistic assessment of the actual risk. Notes amp References 1. These diverse views are reflected in the papers presented at the Fourth Fiqh Seminar organized by the Islamic Fiqh Academy, India in 1991 which were subsequently published in Majalla Fiqh Islami, part 4 by the Academy. The discussion on riba prohibition draws on these views. 2. Nabil Saleh, Unlawful gain and Legitimate Profit in Islamic Law, Graham and Trotman, London, 1992, p.16 3. Ibn Qudama, al-Mughni, vol.4, pp.5-9 4. Shams al Din al Sarakhsi, al-Mabsut, vol 14, pp 24-25 5. Paper presented by Abdul Azim Islahi at the Fourth Fiqh Seminar organized by Islamic Fiqh Academy, India in 1991. 6. Paper by Dr M N Siddiqui highlighting the issue was circulated among all leading Fiqh scholars by the Islamic Fiqh Academy, India for their views and was the main theme of deliberations during the session on Currency Exchange at the Fourth Fiqh Seminar held in 1991. 7. It is contended by some that the above example may be modified to show the possibility of riba with spot settlement too. In a given moment in time when the market rate of exchange between dollar and rupee is 1:20, if an individual purchases 50 at the rate of 1:22 (settlement of his obligation also on a spot basis), then it amounts to the seller of dollars exchanging 50 with 55 on a spot basis (Since, he can obtain Rs 1100 now, exchange them for 55 at spot rate of 1:20) Thus, spot settlement can also be a clear source of riba. Does this imply that spot settlement should be proscribed too. The fallacy in the above and earlier examples is that there is no single contract but multiple contracts of exchange occurring at different points in time (true even in the above case). Riba can be earned only when the spot rate of 1:20 is fixed during the time interval between the transactions. This assumption is, needless to say, unrealistic and if imposed artificially, perhaps unIslamic. 8. Islam envisages a free market where prices are determined by forces of demand and supply. There should be no interference in the price formation process even by the regulators. While price control and fixation is generally accepted as unIslamic, some scholars, such as, Ibn Taimiya do admit of its permissibility. However, such permissibility is subject to the condition that price fixation is intended to combat cases of market anomalies caused by impairing the conditions of free competition. If market conditions are normal, forces of demand and supply should be allowed a free play in determination of prices. 9. Some Islamic scholars use the term forward to connote a salam sale. However, we use this term in the conventional sense where the obligations of both parties are deferred to a future date and hence, are similar to futures in this sense. The latter however, are standardized contracts and are traded on an organized Futures Exchange while the former are specific to the requirements of the buyer and seller. 10. This is known as bai al inah which is considered forbidden by almost all scholars with the exception of Imam Shafii. Followers of the same school, such as Al Nawawi do not consider it Islamically permissible. 11. It should be noted that modern finance theories also distinguish between conditions of risk and uncertainty and assert that rational decision making is possible only under conditions of risk and not under conditions of uncertainty. Conditions of risk refer to a situation where it is possible with the help of available data to estimate all possible outcomes and their corresponding probabilities, or develop the ex-ante probability distribution. Under conditions of uncertainty, no such exercise is possible. The definition of gharar, Real-life situations, of course, fall somewhere in the continuum of risk and uncertainty. 12. The following traditions underscore the need to avoid contracts involving uncertainty. Ibn Abbas reported that when Allahs prophet (pbuh) came to Medina, they were paying one and two years advance for fruits, so he said: Those who pay in advance for any thing must do so for a specified weight and for a definite time. It is reported on the authority of Ibn Umar that the Messenger of Allah (pbuh) forbade the transaction called habal al-habala whereby a man bought a she-camel which was to be the off-spring of a she-camel and which was still in its mothers womb. 13. According to a tradition reported by Abu Huraira, Allahs Messenger (pbuh) forbade a transaction determined by throwing stones, and the type which involves some uncertainty. The form of gambling most popular to Arabs was gambling by casting lots by means of arrows, on the principle of lottery, for division of carcass of slaughtered animals. The carcass was divided into unequal parts and marked arrows were drawn from a bag. One received a large or small share depending on the mark on the arrow drawn. Obviously it was a pure game of chance. 14. The holy prophet is reported to have said Do not sell what is not with you Ibn Abbas reported that the prophet said: He who buys foodstuff should not sell it until he has taken possession of it. Ibn Abbas said: I think it applies to all other things as well. 15. The Futures Exchange performs an important function of providing a guarantee for delivery by all parties to the contract. It serves as the counterparty in the exchange for both, that is, as the buyer for the sale and as the seller for the purchase. 16. M Hashim Kamali Islamic Commercial Law: An Analysis of Futures, The American Journal of Islamic Social Sciences, vol.13, no.2, 1996 Send Your Comments to: Dr Mohammed Obaidullah, Xavier Institute of Management, Bhubaneswar 751 013, India Jika Anda merasa tulisan di atas berguna, luangkan waktu barang 5 menit untuk menyebarkannya. Terima kasih.
No comments:
Post a Comment